19 Feb

Side 53: Fornuft og tvil

rainyday

Ingerid trasker hjem i det tunge regneværet, men føler fortsatt varmen fra samtalen med Per. Likevel vet hun ikke helt hva hun skal foreta seg. Om hun skal gå tilbake til lesesalen, sitte hjemme og lese, eller om hun rett og slett skal ta en dag fri og finne på noe annet. Det er mest likt henne å være pliktoppfyllende, så hun føler en anstrengelse i halsen ved tanken på å ta en dag fri. Det er lagt opp et stramt tidsskjema i forhold til hvor mange sider man bør lese hver dag for å komme i mål til eksamen, og hun vet godt at det er vanskelig å ta igjen hvis man først begynner å henge etter.

Regnet trommer kraftig ned på paraplyen der hun går og vurderer for og i mot. Hver gang hun tenker ut i fra hva som er mest fornuftig, kjenner hun det knyter seg lett i magen. Pliktløp, pliktløp, pliktløp, tenker hun og sukker. Foreldrenes stemme surrer i det fjerne:
”Tenk om alle bare skulle gjort som de hadde lyst til? Da hadde det blitt totalt kaos! Vi må alle gjøre ting vi ikke har lyst til!”, hører hun de rope i minnene hennes.

Var det virkelig sant det de påsto? Ville det virkelig blitt kaos? Kanskje det ikke hadde blitt kaos i det hele tatt, men heller mer glede. For var det ikke noen ganger slik at vaktmesteren innerst inne kanskje hadde hatt lyst til å bli lege, og legen innerst inne kanskje hadde hatt lyst til å bli baker, og advokaten egentlig hadde lyst til å bli kunstner, og møbelsnekkeren egentlig hadde lyst til å bli politimann? Kanskje det likevel hadde ordnet seg hvis alle gjorde og ble det de hadde lyst til?

Var hun på vei til å bli det hun egentlig hadde lyst til? Hun trodde det før, men nå føler hun seg usikker. I tvil om det er egentlig det hun kommer til å glede seg over å gjøre hver dag. I tvil om hun egentlig er noe god til det. I tvil om at det vil tilfredsstille henne så dypt at hun vil være takknemlig for yrket hun har valgt hver dag hun går på jobben. I tvil om andre vil verdsette henne for arbeidet hun ville komme til å gjøre. I tvil. Rett og slett i tvil. Og tvilen gnager hardt og dypt i henne der hun trasker sakte hjem i det våte regneværet.

… fortsettelse følger…

Jenny Lane

Leave a Reply